Dunlop-merk
Dunlop Motorsport
1888 – DUNLOP FINNER OPP DET FØRSTE LUFTDEKKET
John Boyd Dunlop finner opp "luftdekket".
Historien til luftdekket begynte i 1888, da skotten John Boyd Dunlop kom på ideen med å feste en gummislange med luft rundt felgene på hjulene på sønnens trehjulsykkel. Og dermed var det "lette" gummidekket et faktum. En oppfinnelse som kom i stand for å hjelpe et barn i lek, og som senere revolusjonerte transport og la grunnlaget for et stort produksjonsselskap.
Siden den gang har Dunlop fortsatt med å skrive noen av de viktigste kapitlene i dekkhistorien. Dette er et tilbakeblikk på mer enn 120 år med utvikling
1888 – Dunlop finner opp det første luftdekket
1888
John Boyd Dunlop finner opp "luftdekket".
install flash to see the video1889 – DUNLOPS FØRSTE RITTSEIERE
Willie Hume vinner fire ritt på sin sykkel med Dunlop-dekk. Dette er Dunlops første rittseiere. Det er også starten på suksesshistorien til luftdekket.
I 1889 debuterte Dunlop-dekk i konkurransesammenheng med den ukjente syklisten Willie Hume.
Det sies at tilskuerne ikke la skjul på at Humes dekk så ut som "pølsedekk". Uansett klarte Hume å vinne fire ritt ganske enkelt, og han hadde ingen problemer med å slå bedre kjente ryttere som kjørte på harde dekk.
Humes fire seiere skapte store overskrifter, og lanseringen av Dunlops dekkpatent – en gang før 31. oktober 1888 – ble omtalt i detalj over hele verden.
I november 1889 ble The Pneumatic Tyre and Booth’s Cycle Agency Limited grunnlagt i Dublin. J.B. Dunlop ble en av aksjonærene, og han gav selskapet tillatelse til å produsere sin dekkoppfinnelse.
1889 – Dunlops første rittseiere
1889
Willie Hume vinner fire ritt på sin sykkel med Dunlop-dekk. Dette er Dunlops første rittseiere. Det er også starten på suksesshistorien til luftdekket.
install flash to see the video1922 – OPPNÅR POSISJON SOM BRANSJESTANDARD
Første Dunlop-dekk med stålstenger og stamme i grovt lerret. Dette dekket hadde en levetid som var tre ganger lenger enn dekkene som ble brukt fram til da, noe som gjorde det til målestokken alle dekk ble målt mot.
I 1922 lanserte Dunlop en dekkstang på en felg som kunne fjernes, og dette ble standarden to år senere. Tester ble likevel gjennomført for å prøve et hjul med hul base og en dekkstang.
På slutten av 1920-tallet hadde denne hjultypen blitt tatt i bruk av alle produsenter, etter som dekkene gradvis ble sterkere, lettere og enklere å bruke. Forbedring av kjørekomfort og motstand mot slitasje var hovedutfordringene i denne perioden.
Nok en gang kom løsningene trinnvis. Alternativet med å gjøre hjulfelgene bredere skapte en effekt av å distribuere totalbelastningen på en bedre måte.
Fra 7 kg/cm2 på begynnelsen av århundret hadde dekktrykket falt til 5 kg/cm2 på starten av 1920-tallet, og i 1948 hadde det falt til 1,7 kg/cm2. Et annet banebrytende steg ble tatt da Dunlop startet å bruke et stoff uten islettstråd for å erstatte krysstrådkledningen som ble brukt fram til da. På sykkeldekk førte dette til at dekket fikk tre ganger så lang levetid.
1922 – Oppnår posisjon som bransjestandard
1922
Første Dunlop-dekk med stålstenger og stamme i grovt lerret. Dette dekket hadde en levetid som var tre ganger lenger enn dekkene som ble brukt fram til da, noe som gjorde det til målestokken alle dekk ble målt mot.
install flash to see the video1923 – ACF GRAND PRIX – SEGRAVE TOURS
Selskapets første Grand Prix-seier kom i 1923 med Henry Segraves Sunbeam
På den tiden ble Dunlop kontaktet av alle bil- og motorsykkelprodusenter som håpet å vinne løp. Selskapets første Grand Prix-seier kom i 1923 med Henry Segraves Sunbeam, og Dunlop vant sitt første 24-timersløp på Le Mans året etter, da John Duff og Frank Clement satt ved rattet i en Bentley.
1923 – ACF Grand Prix – Segrave Tours
1923
Selskapets første Grand Prix-seier kom i 1923 med Henry Segraves Sunbeam
install flash to see the video1927 – MALCOLM CAMPBELL, HASTIGHETSREKORD PÅ 281,44 KM/T OG HENRY SEGRAVE, HASTIGHETSREKORD PÅ 327,98 KM/T
Malcolm Campbell, hastighetsrekord på 281,44 km/t (Pendine Sands i Wales) og Henry Segrave, hastighetsrekord på 327,98 km/t (Daytona i USA)
Den 4. februar satte Malcolm Campbell hastighetsrekord i sin Campbell Napier Blue Bird med 281,44 km/t, som er den siste rekorden som ble satt i Europa.
29. mars samme år satte Henry Segrave hastighetsrekord i sin Sunbeam Slug med 327,98 km/t.
1927 – Malcolm Campbell, hastighetsrekord på 281,44 km/t og Henry Segrave, hastighetsrekord på 327,98 km/t
1927
Malcolm Campbell, hastighetsrekord på 281,44 km/t (Pendine Sands i Wales) og Henry Segrave, hastighetsrekord på 327,98 km/t (Daytona i USA)
install flash to see the video1935 – MALCOM CAMPBELL, HASTIGHETSREKORD PÅ 484,818 KM/T (USA)
Malcom Campbell, hastighetsrekord på 484,818 km/t (USA)
3. september 1935 satte Malcom Campbell ny hastighetsrekord i sin Campbell Rolls-Royce Railton Blue Bird med 484,818 km/t.
1935 – Malcom Campbell, hastighetsrekord på 484,818 km/t (USA)
1935
Malcom Campbell, hastighetsrekord på 484,818 km/t (USA)
install flash to see the video1948 – DUNLOP LANSERER ET SLANGELØST DEKK
Dunlop lanserer et dekk med et selvforseglende lag for å hindre at luft lekker ut ved punktering.
Dunlop lanserer et slangeløst dekk med et flytende selvforseglende lag i gummi på innsiden av stammen.
Dette belegget hindrer luftlekkasje ved skader på dekket.
I 1954, da videre utvikling hadde gjort det forseglende laget unødvendig, ble det beregnet at antallet punkteringer som førte til forsinkelser på veien, hadde blitt redusert fra én per 25 000 km med dekk med innerslanger, til én per 128 000 km med slangeløse dekk.
1948 – Dunlop lanserer et slangeløst dekk
1948
Dunlop lanserer et dekk med et selvforseglende lag for å hindre at luft lekker ut ved punktering.
install flash to see the video1952 – DUNLOP LANSERER DEN MODERNE SKIVEBREMSEN
Jaguar – den første løpsbilen med Dunlop-skivebremser.
Deretter blir alle Jaguarer i C- og D-klassen utstyrt med denne nyvinningen, noe som fører til seier i 24-timersløpet på Le Mans i 1953, 1955, 1956 og 1957.1952 – Dunlop lanserer den moderne skivebremsen
1952
Jaguar – den første løpsbilen med Dunlop-skivebremser.
install flash to see the video1953 – DUNLOP LANSERER DEN FØRSTE ANTIBLOKKBREMSEENHETEN I LUFTFARTEN
Dunlop lanserer den første antiblokkbremseenheten i luftfarten, kalt Maxaret.
Dunlop lanserer den første antiblokkbremseenheten i luftfarten, kalt Maxaret.
Denne enheten løste problemet med at flyhjulene låste seg da de landet på våte rullebaner.
Dette systemet ble tatt i bruk for første gang på en bil i 1965 (Jensen FF 1965).
1953 – Dunlop lanserer den første antiblokkbremseenheten i luftfarten
1953
Dunlop lanserer den første antiblokkbremseenheten i luftfarten, kalt Maxaret.
install flash to see the video1962 – DUNLOP OPPDAGER VANNPLANINGSFENOMENET
Dunlops tekniske team undersøker et mystisk fenomen som får dramatiske konsekvenser: dekk mister grepet i høy hastighet på vått underlag.
Dunlop gjennomfører nye lab- og banetester, og oppdaget fenomenet "vannplaning".
Dunlop var den første dekkprodusenten som fokuserte og forsket på vannplaning, som var et uforklart problem fram til da.
Ved hjelp av en eksperimentell testmodell, som gjorde det mulig å gjenskape forholdene med å kjøre i høy hastighet på vått underlag, klarte Dunlops forskningslaboratorium å filme dekkets festekoeffisient under testing.
Analysen av resultatene ble brukt til å utvikle en helt ny dekktype. I 1964 tok Dunlops dekkutviklingssjef, Tom French, patent på et nytt slitemønster som ble et gjennombrudd i bransjen.
Det nye mønsteret inneholdt flere mikrokanaler som fungerte som en svamp på vannet som samlet seg under dekket i så store mengder at vanlige slitemønstre ikke taklet vannmengden. Ved slike store vannmengder tømte mønsteret bokstavelig talt vannet bort og presset det ut fra undersiden av dekket.
Denne oppfinnsomme egenskapen, kombinert med et nettverk av riller over hele mønsteromkretsen og en solid dekkstruktur, revolusjonerte dekkytelsen når det gjaldt evnen til å få godt veigrep på våte underlag.
1962 – Dunlop oppdager vannplaningsfenomenet
1962
Dunlops tekniske team undersøker et mystisk fenomen som får dramatiske konsekvenser: dekk mister grepet i høy hastighet på vått underlag.
install flash to see the video1972 – DUNLOP UTVIKLER DEN FØRSTE SERIEN MED DEKK MED STÅLSTAMME.
I 1970 begynte radialdekkene å komme på markedet, med et belte med metallstamme.
I 1970 begynte radialdekkene å komme på markedet, med et belte med metallstamme.
"Belte av stål" var slagordet som førte til betydelig utvikling når det gjelder stabilitet, bremseeffekt, kjørekomfort og lavt støynivå ved dekkrulling.
1972 – Dunlop utvikler den første serien med dekk med stålstamme.
1972
I 1970 begynte radialdekkene å komme på markedet, med et belte med metallstamme.
install flash to see the video1973 – DUNLOP LANSERER DET FØRSTE FAILSAFE HJUL/DEKK-SYSTEMET
Dunlop lanserer DENOVO, som er det første failsafe hjul/dekk-systemet
Dunlop lanserer DENOVO, som er det første hjul/dekk-systemet for dekk som kunne kjøres uten luft i. Med denne teknologien kunne man kjøre 150 km i 80 km/t med et flatt dekk.
Dette er det første "totale mobilitetssystemet" som ble tilgjengelig for bilindustrien, og det ble masseprodusert og montert på en rekke bilmodeller (Rover, Peugeot, Fiat, Mini osv.).
Loven endres slik at det kan brukes på veien, og i 1973 var det standard på Mini 1275GT.
1973 – Dunlop lanserer det første failsafe hjul/dekk-systemet
1973
Dunlop lanserer DENOVO, som er det første failsafe hjul/dekk-systemet
install flash to see the video1979 – DUNLOP LANSERER DET NYE BEADLÅSSYSTEMET
Dunlop lanserer DENLOC-beadlåssystemet som en viktig del av DENOVO 2-systemet.
Dunlop lanserer DENLOC-beadlåssystemet som en viktig del av DENOVO 2-systemet.
Dunlop lanserer også et nytt system, kalt DENLOC, som er en prosess for å feste bead på dekket for å hindre at det slites av felgen hvis man kjører med et dekk.
1979 – Dunlop lanserer det nye beadlåssystemet
1979
Dunlop lanserer DENLOC-beadlåssystemet som en viktig del av DENOVO 2-systemet.
install flash to see the video1994 – DUNLOP PRESENTERER DET FØRSTE DIAGONALDEKKET I ULTRALETT KONSTRUKSJON
Det første ultralette dekket, som reduserer vekten på kjøretøyet med omtrent 12 kg.
Dunlop presenterer det første diagonaldekket i ultralett konstruksjon, som reduserer vekten på kjøretøyet med omtrent 12 kg.
Utviklingen av Instant Mobility-systemet (IMS) som erstatning for reservehjulet – i tilfelle punktering pumpes en lateksløsning inn i dekket og forsegler det.
1994 – Dunlop presenterer det første diagonaldekket i ultralett konstruksjon
1994
Det første ultralette dekket, som reduserer vekten på kjøretøyet med omtrent 12 kg.
install flash to see the video1998 – UTVIKLINGEN AV DSST-DEKKET (RUN ON FLAT)
Dunlop utvikler DSST-systemet, som gir kjøretøyet muligheten til å kjøre på flate dekk.
Arven til Denovo-begrepet blir utviklet videre ved hjelp av Dunlop-dekk som bruker systemer som for eksempel DSST (Dunlop Self-Supporting Tyre) og RunOnFlat.
Denne siste viktige oppfinnelsen ble lansert i 1988, og den gjør det mulig å fortsette å kjøre med et flatt dekk i opptil 80 km med en maksimal hastighet på 80 km/t. Dette kan gjøres uten at dekket ødelegges
– selv uten luft i dekket i det hele tatt. Dekkstrukturen, som har selvoppholdende vegger, hindrer at dekket klemmes flatt og vris av stålfelgen. Hovedfordelene med RunOnFlat-teknologien, som ble patentert av Dunlop og godkjent for bruk av mange bilprodusenter, kan oppsummeres i fem punkter:
– Den gir ro i sinnet for sjåfører og passasjerer.
– Den gir større kontroll av kjøretøyet hvis man opplever at luften i dekkene plutselig forsvinner. Man kan likevel opprettholde total kjørestabilitet etter punktering. Dekket blir ikke vridd av felgen, samme hvilket underlag man kjører på.
– Den gir tilstrekkelig "trygt hjem"-rekkevidde, selv uten luft i dekket, slik at dekket kan repareres på vanlig måte. Denne teknologien betyr at du ikke trenger å bruke reservedekket
når du punkterer, spesielt hvis veiforholdene ikke er trygge eller på grunn av uvær.
– Du trenger ikke spesialutstyr for å sette på dekket, og det kan tilpasses til alle standard hjuldesignmodeller.
– Den reduserer vekten og gir ekstra plass fordi du ikke lenger trenger ha med reservedekk.
1998 – Utviklingen av DSST-dekket (RUN ON FLAT)
1998
Dunlop utvikler DSST-systemet, som gir kjøretøyet muligheten til å kjøre på flate dekk.
install flash to see the video1999 – DUNLOP LANSERER "WARNAIR", SOM ER DET FØRSTE SYSTEMET FOR REGISTRERING AV TAP AV LUFTTRYKK I DEKK
Dunlop lanserer "Warnair", som er det første systemet for registrering av tap av lufttrykk i dekk med sensoerer innebygd i dekket.
Dekkovervåkingssystemet WARNAIR lanseres.
Det oppdager raskt trykktap i dekkene og viser sjåføren dette med enten et lydsignal eller en varsellampe.
1999 – Dunlop lanserer "Warnair", som er det første systemet for registrering av tap av lufttrykk i dekk
1999
Dunlop lanserer "Warnair", som er det første systemet for registrering av tap av lufttrykk i dekk med sensoerer innebygd i dekket.
install flash to see the video2002 – UTVIKLINGEN AV 3S-TEKNOLOGIEN
Dunlop lanserer 3S-teknologien, som er et innovativt system basert på et asymmetrisk slitemønster i tre soner, som har egenskaper til å være stille, sporty og sikker.
3S-teknologi
Med den nyskapende, asymmetriske, tredelte slitebanen lanserte Dunlop en ny, talentfull teknologi for dekkmarkedet for kraftige biler. 3S-teknologien ligger i bunnen for dekk som er utformet for å kombinere tre egenskaper i like deler – Stille, Sporty og Sikre. Med 3S-teknologien demonstrerer Dunlop igjen sine legendariske tekniske kunnskaper ved å kombinere dekkparametere, egenskaper og atferd som tradisjonelt sett ble ansett som umulige å kombinere.
3S-teknologien optimerer hver slitebanesone på grunnlag av bestemte høye ytelsesnivåer. Forbedring i vannplaningssikkerheten i et dekk tilsvarer ofte tap av ytelse innen støy og håndtering. Gjennom optimert justering mellom det nydesignede midtlinjesystemet, ny plassering av de ytre skulderblokkene (asymmetrisk overføringsvariasjon) og en ny, lukket skulder, sammen med bruk av padleåreformede blokker på den indre skulderen, avviser 3S-teknologien vann som en turbin og uten rotering, med redusert støy og effektiv overføring av sidekrefter for å garantere utmerket kjørestabilitet og kjøreegenskaper. Dette gir en ny teknologisk standard og et nytt referansepunkt til dekkbransjen.
2002 – Utviklingen av 3S-teknologien
2002
Dunlop lanserer 3S-teknologien, som er et innovativt system basert på et asymmetrisk slitemønster i tre soner, som har egenskaper til å være stille, sporty og sikker.
install flash to see the video2007 – UTVIKLINGEN AV TOUCH-TEKNOLOGIEN
"Touch Technology" er en unik egenskap i Dunlop-dekkene, og teknologien omfatter alle teknologiene som er utviklet av Dunlop, slik at sjåførene får en bedre "følelse" av veien samtidig som det forbedrer reaksjonstiden.
Dunlops Touch-teknologi omfatter en rekke avanserte dekkteknologier, og dermed får du en best mulig kjøreopplevelse.
Ved hjelp av tekniske funksjoner som MRT (Multi Radius Tread Technology) sammen med en flatere mønsterprofil, et asymmetrisk slitemønster med et variabelt land-til-vann-forhold og et bestemt beadfestesystem, gir Dunlop-dekk med Touch-teknologi sjåføren forbedrede kjøreegenskaper og større styrenøyaktighet.
2007 – Utviklingen av Touch-teknologien
2007
"Touch Technology" er en unik egenskap i Dunlop-dekkene, og teknologien omfatter alle teknologiene som er utviklet av Dunlop, slik at sjåførene får en bedre "følelse" av veien samtidig som det forbedrer reaksjonstiden.
install flash to see the video2008 – DUNLOP LANSERER KEVLAR® I DEKKETS BEADMASSE
Kevlar® EE, som er ett av de mest revolusjonerende syntetiske materialene i verden, brukes nå i beadmassen til det nye Dunlop SP Sport Maxx TT-dekket.
"Lanseringen av DuPont™ Kevlar® Engineered Elastomer (EE) i beadmassen i Dunlop-dekk fra 2008, representerer en banebrytende nyskapning i dekkteknologien.
Det nyeste Dunlop SP Sport Maxx TT-dekket er det beste eksemplet på dette. Kevlar® EE er en spesialutviklet forhåndsspredning av paraaramide materialer som er svært motstandsdyktige mot forvitring, elding og temperaturendringer.
Bruk av Kevlar® EE i beadmassen – som er delen mellom sideveggen og dekkets bead – gjør at dekket blir mer motstandsdyktig mot vridning og komprimering. Dette forbedrer dekkets dynamiske virkemåte kraftig, spesielt ved høye temperaturer, noe som er vanlig i høye hastigheter.
Disse egenskapene gir økt stabilitet i svinger. I tillegg gir det forbedret veikontakt og større presisjon i kjøringen."
2008 – Dunlop lanserer Kevlar® i dekkets beadmasse
2008
Kevlar® EE, som er ett av de mest revolusjonerende syntetiske materialene i verden, brukes nå i beadmassen til det nye Dunlop SP Sport Maxx TT-dekket.
install flash to see the video2008 – STERLING MOSS PÅ GOODWOOD
Goodwood Festival of Speed
Sir Stirling Moss deler sine minner fra Le Mans-løpet i 1953, samt sin mening om de revolusjonære Dunlop-skivebremsene2008 – Sterling Moss på Goodwood
2008
Sir Sterling Moss på sitt beste
install flash to see the video2008 – EN EKSPERT PÅ GRUPPE C-BILER FORTELLER
Goodwood Festival of Speed 2008
Hør på en spesialist på Gruppe C-biler fortelle om Le Mans-biler. Dette kan han, siden han eier 21 slike biler.2008 – En ekspert på Gruppe C-biler forteller
2008
Hør på en spesialist på Gruppe C-biler fortelle om Le Mans-biler. Dette kan han, siden han eier 21 slike biler.
install flash to see the video2008 – GOODWOOD JAGUAR-TEAMET
Goodwood Festival of Speed 2008
Intervju med Jaguar-teamet som vant Le Mans i 19882008 – Goodwood Jaguar-teamet
2008
Intervju med Jaguar-teamet som vant Le Mans i 1988
install flash to see the video2008 – GOODWOOD
Goodwood Festival of Speed 2008
Audi-fører Frank Biela forteller om BTCC-mesterskapet han vant i 1986. Det mest krevende Touring Car-mesterskapet noensinne i følge ham.DUNLOPS FØRSTE BILLØPSSUKSESS
Dunlop vant Paris-Wien-billøpet
FØRSTE SEIER I TOURIST TROPHY (C.S. ROLLS, ROLLS ROYCE)
Første seier i Tourist Trophy (C.S. Rolls, Rolls Royce)
Første seier i Tourist Trophy (C.S. Rolls, Rolls Royce)
1906
Første seier i Tourist Trophy (C.S. Rolls, Rolls Royce)
install flash to see the videoSTARTEN PÅ ISLE OF MAN TROPHY
Opprinnelig fokuserte TT-reglene (Tourist Trophy) på drivstofføkonomi (én gallon skulle holde til 144 km for en ensylindermotor) der motorsykler måtte ha eksosutløp, skvettskjermer og bli kjørt på 2-tommers brede dekk.
Starten på Isle of Man Trophy
1907
Opprinnelig fokuserte TT-reglene (Tourist Trophy) på drivstofføkonomi (én gallon skulle holde til 144 km for en ensylindermotor) der motorsykler måtte ha eksosutløp, skvettskjermer og bli kjørt på 2-tommers brede dekk.
install flash to see the videoFØRSTE GRAND PRIX-SEIER (HENRY SEGRAVE, SUNBEAM)
Første Grand Prix-seier (Henry Segrave, Sunbeam)
1923
Første Grand Prix-seier (Henry Segrave, Sunbeam)
install flash to see the videoFØRSTE SEIER I 24-TIMERSLØPET PÅ LE MANS (JOHN DUFF/ FRANK CLEMENT, BENTLEY)
Første seier i 24-timersløpet på Le Mans (John Duff/ Frank Clement, Bentley)
1924
Første seier i 24-timersløpet på Le Mans (John Duff/ Frank Clement, Bentley)
install flash to see the videoMALCOLM CAMPBELL, HASTIGHETSREKORD PÅ 281,44 KM/T (PENDINE SANDS I WALES) OG HENRY SEGRAVE, HASTIGHETSREKORD PÅ 327,98 KM/T (DAYTONA I USA)
Den 4. februar satte Malcolm Campbell hastighetsrekord i sin Campbell Napier Blue Bird med 281,44 km/t, som er den siste rekorden som ble satt i Europa.
29. mars samme år satte Henry Segrave hastighetsrekord i sin Sunbeam Slug med 327,98 km/t.
Malcolm Campbell, hastighetsrekord på 281,44 km/t (Pendine Sands i Wales) og Henry Segrave, hastighetsrekord på 327,98 km/t (Daytona i USA)
1927
Malcolm Campbell, hastighetsrekord på 281,44 km/t (Pendine Sands i Wales) og Henry Segrave, hastighetsrekord på 327,98 km/t (Daytona i USA)
install flash to see the videoFJERDE SEIER PÅ RAD I 24-TIMERSLØPET PÅ LE MANS FOR BENTLEY OG DUNLOP
Fjerde seier på rad i 24-timersløpet på Le Mans for Bentley og Dunlop
1930
Fjerde seier på rad i 24-timersløpet på Le Mans for Bentley og Dunlop
install flash to see the videoMALCOLM CAMPBELL ØKER VERDENSREKORDEN TIL OVER 396 KM/T I EN BLUEBIRD 1
Malcolm Campbell øker verdensrekorden til over 396 km/t i en Bluebird 1
1931
Malcolm Campbell øker verdensrekorden til over 396 km/t i en Bluebird 1
install flash to see the videoALFA ROMEO OG DUNLOP DOMINERER GRAND PRIX-SESONGEN. FØRSTE SEIER I MONACO GP (TARZO NUVOLARI)
En Jaguar, som var den første løpsbilen med Dunlop-skivebremser. Deretter blir alle Jaguarer i C- og D-klassen utstyrt med denne nyvinningen.Vant 24-timersløpet på Le Mans i 1953, 1955, 1956 og 1957.
Alfa Romeo og Dunlop dominerer Grand Prix-sesongen. Første seier i Monaco GP (Tarzo Nuvolari)
1932
Jaguaren blir den første bilen som bruker Dunlop-skivebremser. Deretter blir alle Jaguarer i C- og D-klassen utstyrt med denne nyvinningen. Vant 24-timersløpet på Le Mans i 1953, 1955, 1956 og 1957.
install flash to see the videoTIENDE SEIER I 24-TIMERSLØPET PÅ LE MANS (JEAN PIERRE WIMILLE/ ROBERT BENOIST, BUGATTI)
Tiende seier i 24-timersløpet på Le Mans (Jean Pierre Wimille/ Robert Benoist, Bugatti)
1937
Tiende seier i 24-timersløpet på Le Mans (Jean Pierre Wimille/ Robert Benoist, Bugatti)
install flash to see the videoJOHN COBB ØKER VERDENSREKORDEN TIL 630,7 KM/T I EN RAILTON SPECIAL. DENNE REKORDEN BLIR STÅENDE TIL 1964.
John Cobb øker verdensrekorden til 630,7 km/t i en Railton Special. Denne rekorden blir stående til 1964.
1947
John Cobb øker verdensrekorden til 630,7 km/t i en Railton Special. Denne rekorden blir stående til 1964.
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED LES GRAHAM (AJS)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Les Graham (AJS)
1949
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Les Graham (AJS)
install flash to see the videoJAGUAR OG DUNLOP BEGYNNER DOMINANSEN I 24-TIMERSLØPET PÅ LE MANS. SEIER I 1951, 1953, 1955, 1956 OG 1957 MED JAGUAR-MODELLER I C- OG D-KLASSEN,
Jaguar og Dunlop begynner dominansen i 24-timersløpet på Le Mans. Seier i 1951, 1953, 1955, 1956 og 1957 med Jaguar-modeller i C- og D-klassen,
1951
Jaguar og Dunlop begynner dominansen i 24-timersløpet på Le Mans. Seier i 1951, 1953, 1955, 1956 og 1957 med Jaguar-modeller i C- og D-klassen,
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED JOHN SURTEES (MV AUGUSTA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med John Surtees (MV Augusta)
1956
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med John Surtees (MV Augusta)
install flash to see the videoSTARTEN PÅ DUNLOPS DOMINERENDE PERIODE I FORMEL 1. SEIER I MONACO (MAURICE TRINTIGNANT, COOPER), NÜRBURGRING OG MONZA (TONY BORRKS, VANWALL), SVERIGE (STIRLING MOSS, MASERATI)
Starten på Dunlops dominerende periode i Formel 1. Seier i Monaco (Maurice Trintignant, Cooper), Nürburgring og Monza (Tony Borrks, Vanwall), Sverige (Stirling Moss, Maserati)
1958
Starten på Dunlops dominerende periode i Formel 1. Seier i Monaco (Maurice Trintignant, Cooper), Nürburgring og Monza (Tony Borrks, Vanwall), Sverige (Stirling Moss, Maserati)
install flash to see the videoVERDENSMESTERTITTEL I FORMEL 1 FOR JACK BRABHAM (COOPER)
Verdensmestertittel i Formel 1 for Jack Brabham (Cooper)
1959
Verdensmestertittel i Formel 1 for Jack Brabham (Cooper)
install flash to see the videoBRABHAM/DUNLOP-TEAMET VINNER IGJEN/ PAT MOSS & ANNE WISDOM VINNER DET HARDESTE AV ALLE BILLØP (LIÈGE-ROMA-LIÈGE) I EN AUSTIN HEALEY 3000 PÅ DUNLOP-DEKK, MENS PAT MOSS' EKTEMANN, ERIK CARLSSON, VINNER RAC-RALLYET FOR SAAB.
Brabham/Dunlop-teamet vinner igjen/ Pat Moss & Anne Wisdom vinner det hardeste av alle billøp (Liège-Roma-Liège) i en Austin Healey 3000 på Dunlop-dekk, mens Pat Moss' ektemann, Erik Carlsson, vinner RAC-rallyet for Saab.
1960
Brabham/Dunlop-teamet vinner igjen/ Pat Moss & Anne Wisdom vinner det hardeste av alle billøp (Liège-Roma-Liège) i en Austin Healey 3000 på Dunlop-dekk, mens Pat Moss' ektemann, Erik Carlsson, vinner RAC-rallyet for Saab.
install flash to see the videoFERRARI VINNER 24-TIMERSLØPET PÅ LE MANS 24 FOR FJERDE ÅR PÅ RAD, OG DERMED HAR DUNLOP VUNNET 23 GANGER TOTALT. BMC MINI VINNER MONTE CARLO-RALLYET FOR FØRSTE GANG. DUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED MIKE HAILWOOD (MV AUGUSTA)
Ferrari vinner 24-timersløpet på Le Mans 24 for fjerde år på rad, og dermed har Dunlop vunnet 23 ganger totalt. BMC Mini vinner Monte Carlo-rallyet for første gang. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Mike Hailwood (MV Augusta)
1964
Ferrari vinner 24-timersløpet på Le Mans 24 for fjerde år på rad, og dermed har Dunlop vunnet 23 ganger totalt. BMC Mini vinner Monte Carlo-rallyet for første gang. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Mike Hailwood (MV Augusta)
install flash to see the videoJIM CLARK (LOTUS) TAR SIN ANDRE VERDENSMESTERTITTEL I FORMEL 1, OG DET BLIR I TILLEGG DUNLOPS SJUENDE STRAKE VERDENSMESTERTITTEL I FORMEL 1. DUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED MIKE HAILWOOD (MV AUGUSTA)
Jim Clark (Lotus) tar sin andre verdensmestertittel i Formel 1, og det blir i tillegg Dunlops sjuende strake verdensmestertittel i Formel 1. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Mike Hailwood (MV Augusta)
1965
Jim Clark (Lotus) tar sin andre verdensmestertittel i Formel 1, og det blir i tillegg Dunlops sjuende strake verdensmestertittel i Formel 1. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Mike Hailwood (MV Augusta)
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (MV AUGUSTA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
1966
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (MV AUGUSTA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
1967
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
install flash to see the videoDET 16º000 KM LANGE LONDON-SYDNEY-MARATONBILLØPET GÅR GJENNOM TYRKIA, IRAN, AFGHANISTAN, PAKISTAN OG INDIA PÅ VEI TIL AUSTRALIA – ALT PÅ 12 DAGER. 70 % AV DE 100 TEAMENE SOM STILLER TIL START, KJØRER PÅ DUNLOP-DEKK. SEIEREN GÅR TIL HILLMAN HUNTER-BILEN TIL ANDREW COWAN, BRIAN COYLE OG COLIN MALKIN. DUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (MV AUGUSTA)
Det 16º000 km lange London-Sydney-maratonbilløpet går gjennom Tyrkia, Iran, Afghanistan, Pakistan og India på vei til Australia – alt på 12 dager. 70 % av de 100 teamene som stiller til start, kjører på Dunlop-dekk. Seieren går til Hillman Hunter-bilen til Andrew Cowan, Brian Coyle og Colin Malkin. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
1968
Det 16º000 km lange London-Sydney-maratonbilløpet går gjennom Tyrkia, Iran, Afghanistan, Pakistan og India på vei til Australia – alt på 12 dager. 70 % av de 100 teamene som stiller til start, kjører på Dunlop-dekk. Seieren går til Hillman Hunter-bilen til Andrew Cowan, Brian Coyle og Colin Malkin. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
install flash to see the videoJACKIE STEWARD (MATRA) VINNER DUNLOPS ÅTTENDE VERDENSMESTERTITTEL I FORMEL 1. DUNLOP BESTEMMER SEG I 1970 FOR Å TREKKE SEG FRA FORMEL 1-SIRKUSET FOR Å FOKUSERE PÅ RALLYLØP OG ANDRE BILLØP I SPORTS- OG TOURING-KATEGORIENE, DER DE VIKTIGSTE BILPRODUSENTENE HADDE BEGYNT Å FOKUSERE SINE MOTORSPORTAKTIVITETER. DUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (MV AUGUSTA)
Jackie Steward (Matra) vinner Dunlops åttende verdensmestertittel i Formel 1. Dunlop bestemmer seg i 1970 for å trekke seg fra Formel 1-sirkuset for å fokusere på rallyløp og andre billøp i Sports- og Touring-kategoriene, der de viktigste bilprodusentene hadde begynt å fokusere sine motorsportaktiviteter. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
1969
Jackie Steward (Matra) vinner Dunlops åttende verdensmestertittel i Formel 1. Dunlop bestemmer seg i 1970 for å trekke seg fra Formel 1-sirkuset for å fokusere på rallyløp og andre billøp i Sports- og Touring-kategoriene, der de viktigste bilprodusentene hadde begynt å fokusere sine motorsportaktiviteter. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
install flash to see the videoPORSCHE FEIRER TRE STRAKE SEIERE I MONTE CARLO-RALLYET. DATSUN VINNER SAFARIRALLYET I ØST-AFRIKA FOR FØRSTE GANG. DUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (MV AUGUSTA)
Porsche feirer tre strake seiere i Monte Carlo-rallyet. Datsun vinner safarirallyet i øst-Afrika for første gang. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
1970
Porsche feirer tre strake seiere i Monte Carlo-rallyet. Datsun vinner safarirallyet i øst-Afrika for første gang. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (MV AUGUSTA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
1971
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (MV AUGUSTA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
1972
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (MV Augusta)
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED PHIL READ (MV AUGUSTA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Phil Read (MV Augusta)
1973
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Phil Read (MV Augusta)
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED PHIL READ (MV AUGUSTA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Phil Read (MV Augusta)
1974
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Phil Read (MV Augusta)
install flash to see the videoDUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED GIACOMO AGOSTINI (YAMAHA)
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (Yamaha)
1975
Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Giacomo Agostini (Yamaha)
install flash to see the videoSTARTEN PÅ PORSCHES DOMINANS I 24-TIMERSLØPET PÅ LE MANS.
Starten på Porsches dominans i 24-timersløpet på Le Mans. Seier med Dunlop i 1977, 1979, 1981, 1982, 1983, 1984, 1985, 1986 og 1987.
Starten på Porsches dominans i 24-timersløpet på Le Mans.
1977
Seier med Dunlop i 1977, 1979, 1981, 1982, 1983, 1984, 1985, 1986 og 1987.
install flash to see the videoFORD OG DUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I RALLY, NOE SOM MARKERER STARTEN PÅ ET NI ÅR LANGT PARTNERSKAP. PÅ DISSE NI ÅRENE VANT DE RAC-RALLYMESTERSKAPET SJU GANGER PÅ RAD.
Ford og Dunlop vinner verdensmesterskapet i rally, noe som markerer starten på et ni år langt partnerskap. På disse ni årene vant de RAC-rallymesterskapet sju ganger på rad.
1979
Ford og Dunlop vinner verdensmesterskapet i rally, noe som markerer starten på et ni år langt partnerskap. På disse ni årene vant de RAC-rallymesterskapet sju ganger på rad.
install flash to see the videoSEIER I PARIS-DAKAR-RALLYET MED PORSCHE 911 (RENE METGE/ DOMINIQUE LEMOYNE), EN PRESTASJON DE GJENTOK I 1986 MED EN PORSCHE 959. DUNLOP VINNER VERDENSMESTERSKAPET I 500 CC MED EDDIE LAWSON (YAMAHA)
Seier i Paris-Dakar-rallyet med Porsche 911 (Rene Metge/ Dominique Lemoyne), en prestasjon de gjentok i 1986 med en Porsche 959. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Eddie Lawson (Yamaha)
1984
Seier i Paris-Dakar-rallyet med Porsche 911 (Rene Metge/ Dominique Lemoyne), en prestasjon de gjentok i 1986 med en Porsche 959. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Eddie Lawson (Yamaha)
install flash to see the videoJAGUAR XJR8 SIKRER DUNLOP SITT SJETTE VERDENSMESTERSKAP FOR SPORTSBILER PÅ RAD.
Jaguar XJR8 sikrer Dunlop sitt sjette verdensmesterskap for sportsbiler på rad.
1987
Jaguar XJR8 sikrer Dunlop sitt sjette verdensmesterskap for sportsbiler på rad.
install flash to see the videoDUNLOP FEIER 100-ÅRSJUBILEUM. 24-TIMERSLØPET PÅ LE MANS ER HOVEDSETET FOR DEN GLOBALE MARKERINGEN, OG DUNLOP VINNER DOBBELTSEIER. JAGUAR XJR-9 SLO PORSCHE 962C SÅ VIDT.
Dunlop feier 100-årsjubileum. 24-timersløpet på Le Mans er hovedsetet for den globale markeringen, og Dunlop vinner dobbeltseier. Jaguar XJR-9 slo Porsche 962C så vidt.
1988
Dunlop feier 100-årsjubileum. 24-timersløpet på Le Mans er hovedsetet for den globale markeringen, og Dunlop vinner dobbeltseier. Jaguar XJR-9 slo Porsche 962C så vidt.
install flash to see the videoAUDI OG DUNLOP STARTER ET LANGT SAMARBEID, OG DE VINNER DTM (DEUTSCHE TOURING MEISTERSCHAFT) I FØRSTE SESONG. DE GJENTAR SEIEREN I 1991.
Audi og Dunlop starter et langt samarbeid, og de vinner DTM (Deutsche Touring Meisterschaft) i første sesong. De gjentar seieren i 1991.
1990
Audi og Dunlop starter et langt samarbeid, og de vinner DTM (Deutsche Touring Meisterschaft) i første sesong. De gjentar seieren i 1991.
install flash to see the videoNY SUKSESS IGJEN PÅ LE MANS.
Ny suksess igjen på Le Mans.
1991
Første seier (den eneste i historien så langt) til en japansk produsent for Mazda 787B med wankelmotor, kjørt av Johnny Herbert, Bertrand Gachot og Volker Wiedler. Dette var Dunlops 34. seier i 24-timersløpet på Le Mans. Dunlop vinner verdensmesterskapet i 500 cc med Wayne Rainey (Yamaha)
install flash to see the videoDUNLOP OG AUDI DOMINERER I FIA 2-LITRE SUPER TOURING CHAMPIONSHIP.
Dunlop og Audi dominerer i FIA 2-litre Super Touring Championship.
1995
Dette samarbeidet gir begge selskaper muligheten til å vinne FIAs Touring Car-verdenscup, og i tillegg mesterskapsløpene i Australia, Belgia, Storbritannia, Italia, Frankrike, Tyskland og Spania.
install flash to see the videoDTM LANSERES PÅ NYTT MED STØTTE FRA AUDI, OPEL OG MERCEDES.
DTM lanseres på nytt med støtte fra Audi, Opel og Mercedes.
2000
Dunlop blir eneleverandør av dekk for 2000-2003, og denne avtalen blir senere utvidet til 2009.
install flash to see the videoBENTLEY RETURNERER TIL LE MANS ETTER ET FRAVÆR PÅ 71 ÅR. DUNLOP-BILEN EXP SPEED 8 BLE NUMMER TRE
Bentley returnerer til Le Mans etter et fravær på 71 år. Dunlop-bilen EXP Speed 8 ble nummer tre
2001
Bentley returnerer til Le Mans etter et fravær på 71 år. Dunlop-bilen EXP Speed 8 ble nummer tre
install flash to see the videoDUNLOP BLIR ENELEVERANDØR TIL AUSTRALIAN V8 SUPERCAR CHAMPIONSHIP FOR 2002-2004, SENERE FORLENGET TIL 2012.
Dunlop blir eneleverandør til Australian V8 Supercar Championship for 2002-2004, senere forlenget til 2012.
2002
Dunlop blir eneleverandør til Australian V8 Supercar Championship for 2002-2004, senere forlenget til 2012.
install flash to see the videoDUNLOP BLIR ENELEVERANDØR TIL BRITISH TOURING CAR CHAMPIONSHIP (BTCC) FOR 2003-2006, SENERE FORLENGET TIL 2010.
Dunlop blir eneleverandør til British Touring Car Championship (BTCC) for 2003-2006, senere forlenget til 2010.
2003
Dunlop blir eneleverandør til British Touring Car Championship (BTCC) for 2003-2006, senere forlenget til 2010.
install flash to see the videoDUNLOP VINNER GT2-KATEGORIEN I LE MANS-SERIEN (LMS) MED VIRGO MOTORSPORT FERRARI 430 GT.
Dunlop vinner GT2-kategorien i Le Mans-serien (LMS) med Virgo Motorsport Ferrari 430 GT.
2007
Dunlop vinner GT2-kategorien i Le Mans-serien (LMS) med Virgo Motorsport Ferrari 430 GT.
install flash to see the video2008 – VIRGO MOTORSPORT BEHOLDER LMS GT2-TITTELEN.
Virgo Motorsport beholder LMS GT2-tittelen, og Ferrari 430GT er nå malt i Dunlops gulfarge.
2008 – Virgo Motorsport beholder LMS GT2-tittelen.
2008
Ferrari 430GT er nå malt i Dunlops gulfarge.
install flash to see the video
Last ned Adobe Flash Player
Du må ha den nyeste versjonen av Flash Player installert. Du kanlaste den ned her.
