Ordliste og forkortelser
ORDLISTE OG FORKORTELSER
INNSTILLINGKontroll og innstilling av vinklene for hjulhelling og sporvidde i opphenget på et kjøretøy for å opprettholde spesifikasjonene som er angitt for optimal ytelse av kjøretøyets produsent.
SIDEFORHOLD
Forholdet mellom seksjonshøyden og seksjonsbredden på et dekk, uttrykt i prosent av bredden. Hvis seksjonshøyden er halvparten av seksjonsbredden, er sideforholdet 50 %.
BALANSE
Prinsippet med lik fordeling av vekt på dekket og hjulkonstruksjonen for jevn kjøring. Balanse oppnås ved å plassere vekter på felgene for å forskyve eventuell skjev vektfordeling mellom dekket og hjulet.
BEAD
En krumning av stålvaiere med høy strekkfasthet som forankrer lagene og følger felgfestet for å holde dekket fast på felgen.
BEADSETE
Den indre kanten av felgen hvor dekkanten hviler ved flensen.
BELTER
Lagene av dekkbånd, vanligvis komprimert av gummierte stålvaiere, som ligger under slitebanen i motstående vinkler. Bestemmer dekkets diameter og stabiliserer slitebanen ved å motstå deformering på grunn av svinge-, bremse- og sentrifugalkraft. Disse er ikke knyttet til dekkets bead.
DIAGONALDEKK
En type dekkonstruksjon som bruker lag (vanligvis gummierte tekstilbånd) som går diagonalt fra den ene beaden til den andre. Ett lag legges på skrå i den ene retningen, og påfølgende lag legges annenhver gang i motsatt retning slik at de krysser hverandre. Kalles også beltedekk.
BLT
Hevede, svarte bokstaver
HJULHELLING
Vinkelen mellom midtlinjen på dekket og en vertikal linje sett forfra.
AKSIALTRYKK
En svingkraft som genereres av dekkets hjulhelling.
STAMMEN
Dekkroppen, bestående av lag som danner dekkets struktur og gir det form. Kalles også stamme.
SPISSING
Vinkelen mellom kjøretøyets styreakse og en vertikal linje sett fra siden.
KOMPONENTBLANDING
Blandingen av fem grunningredienser – gummi, sot, plastiserende elementer, herdende materialer og osonhemmere – som brukes til å lage slitebanen og andre "gummi"-deler på et dekk.
KONTAKTFLATE
Den delen av dekkets slitebane som faktisk er i kontakt med bakken. (se fotavtrykk).
SVINGKRAFT
Sidefriksjonskraften som genereres når et dekk svinges, som motstand til sentrifugalkraften.
KRONE
Midtdelen på slitebanen på et dekk.
AVBØYNING
Forskjellen mellom dekkets radius uten og med belastning.
RETNINGSSTABILITET
Tendensen et dekk har til å rulle i retningen det blir styrt i, ikke veiens konturer.
DOT
Department of Transportation (DOT), kode på dekkvegger
DSST
Dunlop Self-Supporting Technology. Avansert dekkdesign som tillater begrenset kjøring etter tap av lufttrykk. Krever et trykkovervåkingssystem.
EC
E-nummer angitt på sideveggen
FOTAVTRYKK
Den delen av dekkets slitebane som faktisk er i kontakt med bakken. (Se Kontaktflate)
Samsvarende markeringer på hjul og dekk for riktig montering for å hindre hjulslag på dekk og hjul og minimere vibrasjon.
FUL
Full belastning
HFS
Høy hastighet med full belastning
BÅNDSTYRKE
Den iboende retensjonsstyrken i beltekonstruksjonen på et dekk slik at det motstår sentrifugalkraften og gir dimensjonal stabilitet.
HSN
Høy hastighet med normal belastning
UBALANSE
Tilstanden som oppstår når et dekks masse ikke er jevnt fordelt rundt rulleaksen og midtlinjen. Forårsaker støt (statisk ubalanse) eller risting (dynamisk ubalanse).
LUFTTRYKK
Trykket på innsiden av dekket som gir strekkspenning på dekkbåndene, slik at de kan bære kjøretøyets vekt.
INNERBELEGG
Det tynne laget med halobutyl-gummi på innsiden av et dekk som holder luften på plass i dekket. Alle Dunlop-dekk for personbiler er produsert med innerbelegg.
LR
Lav rullemotstand
BLANDE DEKK
Montering av dekk av ulike størrelser, rangeringer eller konstruksjonstyper på et kjøretøy. Slik blanding bør unngås. Enkelte spesialkjøretøyer er imidlertid konstruert for ulike dekkstørrelser foran og bak. Se kjøretøyets brukerveiledning.
MONTERE DEKK
Det å plassere dekkene på felgene.
NRM
Normal belastning
SAMLET DIAMETER
Diameteren på et dekk uten belastning, med lufttrykk, fra kronen på den ene siden til kronen på motstående side. Den frie radiusen er halvparten av den samlede diameteren. Kalles også ytre diameter.
OVERTRYKK
Tilstanden når et dekk er pumpet opp til over det trykket som tilsvarer den faktiske belastningen, eller over anbefalingen fra kjøretøyets produsent.
OVERSTYRING
Situasjonen som oppstår ved svinging når bakenden av et kjøretøy skrenser foran fronten og roterer i den opprinnelige kjøreretningen.
OWL
Hvite bokstaver med kontur
LAG
De forsterkende delene av et dekk, bestående av lag med båndtekstil og gummi, som gir styrke til å holde på det lufttrukket som er nødvendig for å støtte lasten og motstå avbøyning.
RADIAL
Dekkonstruksjon med lag med bånd som går radialt fra bead til bead under slitebanen. Konstruksjonen krever et belte for å stabilisere slitebanen og definere dekkdiameteren.
OMDREININGER PER KM
Det målte antallet omdreininger et dekk gjør på én km.
RF
Forsterket
FELG
Den delen av et hjul som omfatter brønnen, setene og flensen som et dekk monteres på.
FELGDIAMETER
Diameteren på felgsetene som støtter et dekk, angis vanligvis i hele tall i tommer for passasjerbiler.
ROTERING
Systematiske flytting av dekk fra én posisjon på kjøretøyet til en annen for å maksimere slitebanens levetid og minimere ujevn slitasje.
HJULSLAG
Målet på ikke-rundheten på et dekk som forårsaker vibrering som ikke kan balanseres.
FELGBREDDE
Avstanden mellom felgflensene.
RWL
Hevede, hvite bokstaver
SEKSJON
Et tverrsnitt av et dekk fra én bead, gjennom slitebanen, til den andre beaden.
SEKSJONSHØYDE
Den loddrette avstanden fra beadkanten til midten av kronen på et ubelastet dekk.
SEKSJONSBREDDE
Avstanden mellom sideveggene på et dekk, målt på den bredeste delen av dekket. Hver dekkstørrelse måles på en bestemt felgbredde.
SERIE
En betegnelse på et dekks sideforhold. Et dekk med et sideforhold på 60 %, er et 60-profildekk.
SKULDER
Kanten på et dekks slitebane, der den går over i sideveggen.
SIDEVEGG
Den delen av dekket som er mellom beaden og slitebanen.
SL
Slanke, hvite bokstaver
SKRENSEVINKEL
Vinkelen mellom retningen dekket er rettet inn i eller styrt i, og den faktiske retningen dekket beveger seg i.
HASTIGHETSRANGERING
En bokstavbetegnelse som identifiserer dekkets holdbarhet i høy hastighet på et innendørs testhjul. Se ECE 30, den europeiske standarden for innendørs hjultesting.
TL
Slangeløst dekk
HJULSPISSING
Forskjellen mellom fremre og bakre kant av dekk som er montert på en aksling. Med hjulspissing er de fremre kantene er nærmere hverandre enn de bakre, og dekkene peker innover. Med negativ hjulspissing er de fremre kantene er lengre fra hverandre enn de bakre, og dekkene peker utover.
SLITEBANE
Den delen av et dekk som er utformet for kontakt med bakken. Den er støpt av slitesterk gummi som gir godt grep og lav slitasje.
SLITEMØNSTER
Systemet av blokker, spor, lamellmønster og kanaler som er formet i slitebanen for å gi dekket bedre grep. Kalles også dekkmønster.
MØNSTERHULROM
Områder i slitebanen, for eksempel spor og kanaler, som gjør det mulig for vann å renne unna fotavtrykket. Kalles også porer.
MØNSTERSLITASJE
Målet på levetiden for et dekks slitebane, beskrives vanligvis i antall kilometer.
TT
Dekk med slange
SLANGELØST
En dekkonstruksjon som bruker et innerbelegg i gummi inne i stammen for å hindre luftlekkasje og eliminere behovet for en slange.
UNDERTRYKK
Tilstanden som oppstår når det ikke er nok luft i et dekk til å støtte en bestemt belastning. Dette fører til at overdreven avbøyning, mekanisk fleksing og oppvarming.
UNDERSTYRING
Situasjonen som oppstår ved svinging når frontenden av et kjøretøy skrenser foran bakenden.
HJULINNSTILLING
Se Innstilling.
